Anbefalt Fag Intervju Politikk Stort og smått Utvalgte saker

Nei til nynorsk?

Siden nynorskens far Ivar Aasen utformet skriftspråket på 1800-tallet har diskusjonene om man skal lære å skrive nynorsk på skolen er en av de største debattene i skolepolitikken. Stadig diskuteres det om det er nødvendig å lære et ekstra skriftspråk. Særlig på Østlandet klager mange over dette. De mener at det er dårlig prioritering av politikerne å tvinge elever til å lære to versjoner av samme språk. Tilbake sier nynorskbrukerne at det er kulturarv og vil ha likestilling mellom nynorsk og bokmål. Fagerposten har snakket med en norsklærer og flere elever på Fagerborg om hva de synes om sidemålet på skolen.

Året er 1885. Nynorsk har akkurat blitt vedtatt som et av de to offisielle, norske  skriftspråkene. Ivar Aasens, eller «nynorskens fars» ønske med sidemålet, var at man kunne ha et språk som passet for alle dialektene, og samtidig skilte seg ut fra svensk og dansk etter å ha vært i union i over 400 år. Etter hvert som årene gikk ble nynorsk tatt i bruk på skolene og i  1943 hadde halvparten av skolekretsene innført nynorsk. Dette omfattet en tredjedel av skolelevene i landet. Men etter 2. verdenskrig falt interessen for nynorsk kraftig gjennom 1950 og 60-tallet. I 2016 var det kun 12%  av elevene i grunnskolen som hadde nynorsk som hovedmål.

Flere personer spør seg hva man egentlig trenger dette andre skriftspråket til. Enkelte jobber, for eksempel i staten, krever at man kan skrive og skjønne nynorsk. En del diktere og forfattere synes nynorsk er et vakkert og detaljert språk som er vakkert å lese. Tilhengere mener det også gir innsikt i norsk kulturarv. Hvis man for eksempel skal jobbe som journalist i VG, Aftenposten, Dagbladet, Bergensavisen er man nødt til å skrive på bokmål. Dette mener mange nynorskoptimister er diskriminerende, og vil ha språklig ytringsfrihet i norske aviser. – Det er forbudt å diskriminere med hensyn til kjønn og seksuell legning i Norge. Men staten godtar at journalister som helst vil skrive nynorsk, blir diskriminert. De får rett og slett ikke bruke språket sitt, sier professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot til Bergens Tidende.

Noen som alltid har stått i spissen for nynorskmotstanden er Unge Høyre. Stadig ser man i nyhetene at de har startet nok endiskusjon om det virkelig er nødvendig.  de har kommet med flere uttalelser når det gjelder dette.  I realiteten vil så godt som ingen bruke sidemålet sitt etter videregående. Da blir det for dumt at man gjennom hele ungdomsskolen og videregående skal bruke tid på å undervise i sidemålet. Som en løsning har de sagt at ungdommer bør kunne velge om de vil ha nynorsk som sidemål.– I dagens Norge er kunnskap nøkkelen til suksess. Unge Høyre vil at kun det aller viktigste skal være obligatorisk i skolen og utover det skal folk selv få friheten til å velge hva de mener er interessant og viktig for den karrieren de vil følge.  Dette er hva støttespillerne for nynorsk svarer:

– For Mållaget er kunnskap om og kompetanse i både nynorsk og bokmål blant dei sentrale emna i norskfaget. Det handlar om viljen til å gjere det som skal til for at Noreg kan bli verande tospråkleg. Om ikkje fleirtalet har vilje til å læra seg mindretalet sitt språk innanfor eitt og same samfunn, vil mindretalet over tid sjå seg pressa til å gå over til fleirtalsspråketEin kan ikkje på den eine sida gjera nynorsk til eit prosjekt som ikkje vedkjem storsamfunnet, og samstundes tru at eit slikt språkmiljø skal fostra t.d. sentrale forfattarar og dramatikarar med nynorsk bruksmål i framtida. Det er eit ærleg standpunkt at vi ikkje har bruk for nynorsk i Noreg, men det bør presenterast. Ungdomsskuleelevar avgjer sjølve kva valfag dei vil ha, utan godkjenning frå foreldra. Om ein skal ha sidemål eller ikkje, er eit val ein må ta det fyrste året på ungdomsskulen. (Unge) Høgre legg dermed heile berebjelken for den norske språkpolitikken i hendene på 13­åringar.

Fagerposten har intervjuet norsklærer Ida Berge om hvorfor vi lærer nynorsk og hva hun mener om det:

 

-Hvorfor er det obligatorisk in Osloskolen å lære nynorsk?

«-Det er jo obligatorisk fordi politikerne er de som har bestemt det. Det er de som lager planene over hva vi skal lære i de ulike fagene. Og i norskfaget står det at vi skal kjenne til vår språkhistorie og det språklige mangfoldet i Norge.»

-Hva synes du at elevene skal lære nynorsk?

«-Det at elevene skal lære nynorsk tenker jeg er viktig fordi det er en betydelig andel av befolkningen som skriver nynorsk. Også tenker jeg at man også blir enda bedre i språk av å lære mer språk. Det å lære mer om språklig variasjon og å bli bevisst på at du skriver sånn fordi det er den regelen, og at jeg snakker slik fordi det er den regelen. Så blir man mer bevisst på sitt eget språk også.»

-Hva synes du om å lære bort nynorsk?

«-Det kan være litt tungt å lære bort nynorsk fordi mange elever er veldig negative til det.»

-I hvilke yrker trenger man å kunne nynorsk?

«-Skolesvaret på det er jo at hvis man har en offentlig stilling og får en henvendelse på nynorsk skal man svare på nynorsk. Det vet jeg ikke helt om blir overholdt, men det tenker ikke jeg er hovedgrunnen til at man burde lære det. Men det er gjerne det svaret man blir gitt på skolen.»

-Og hva er ditt svar?

«-Jeg har ikke noen konkrete svar på det egentlig, selv om det er en allmenn regel at hvis man får en henvendelse på nynorsk skal an kunne svare på nynorsk. Og skal man jobbe på vestlandet for eksempel der store deler av befolkningen har det som sitt skriftspråk så er det jo fint å kunne det. Eller hvis man skal jobbe med språk og tekster i utgangspunktet. Men jeg tror ikke det er så mange jobber i dag der man er tvunget til å kunne nynorsk.»

Dette er hva elever på Fagerborg mener om sidemålet:

«Det er greit. Det er jo nyttig å kunne, fordi det er så mange i Norge som skriver det.»

-Hanna, 8B

«Jeg synes egentlig nynorsk er ganske unødvendig, vi kunne brukt skoletiden vår på viktigere ting som engelsk, samfunnsfag eller …ikke matte, jeg liker ikke matte. Bare ikke nynorsk. Når skal vi få bruk for det? Det er ikke sånn at når jeg drar til Nord-Norge eller skriver et brev til noen i der skjønner de ikke hva jeg sier.»

-Sara, 8F

«Altså det er viktig om du skal jobbe i staten, men vi kunne kanskje brukt tiden til noe annet. Det jo ganske nyttig å kunne da«

-Eline, 8F

«Jeg er bare glad vi ikke har like mye som på andre skoler. De har tentamen i nynorsk fra 8. klasse»

-Solveig, 8F

«Unødvendig. Det tar opp mye tid som man kunne brukt på andre ting.»

-Kyrre, 8B

«Roser er røde fioler er blå, nynorsk er dårlig og det er du og.»

-Anna, 8F

 

Konklusjonen er at mange nynorskforkjempere mener det er en del av Norges kulturarv, andre mener det er viktig hvis man skal jobbe i staten. De fleste elevene derimot synes det er unødvendig bruk av skoletid. Da er det kun opp til politikerne å komme med en løsning som passer for flertallet.

Skrevet av Alba